Strobist - på norsk

Strobist er navnet på en populær engelskspråklig blogg som hovedsakelig handler om blitzfotografering. Og uttrykket har gått inn i språket som en betegnelse på blitzbruk når man tar blitzen av kameraet. Bloggen omhandler også iblant andre typer lys som alternativ til blitz.

Her i Norge har vi mindre utvalg av varer som følge av at vi er et mindre land med mindre butikker og utvalg, og også (teoretiserer her) at det er vanskeligere å få elektriske apparater godkjent her.

Så jeg tenkte å skrive litt om utstyr som brukes i strobisme, hva det heter i Norge og hvordan man får tak i det.

Strobisme kan gjøres i studio, utendørs eller i andre typer rom. Mange strobister bruker batteridrevne blitzer, siden de bruker dem langt unna strømuttak. Proffer har tradisjonelt brukt generatorer og spesielle blitzanlegg, men de siste årene har kamerablitzer blitt såpass sterke og avanserte at de har blitt introdusert for profesjonelle fotografer. Svært mange strobister - amatører og profesjonelle - bruker i dag flere kamerablitzer satt i system.

Nikon og Canon har systemblitzer hvor du bare kan utnytte de avanserte funskjonene om du bruker tilsvarende kamera. De måler lyset gjennom objektivet, og de mest avanserte blitzene kan styre flere blitzer.

Disse systemblitzene bruker for-blitzing for å måle lyset (kalles vanligvis E-TTL). Om du bruker en blitz som ikke er med i systemet (med optisk slave), blir den narret av for-blitzen, og går av for tidlig. Så om du skal bruke et slikt system slik det er ment å brukes må alle blitzene være i samme system, og det må kameraet også. Det ser ut som om Wein har prøvd å løse dette problemet, men til en dyr pris, og den ser ikke ut til å være ment for kamerablitzer - styr unna.

Det er mulig å bruke blitzer som ikke passer sammen, eller som ikke passer sammen med kameraet, forutsatt at du kan sette dem helt manuelt, slik at det ikke er noen for-blitzing og heller ingen automatisk styring. Du må måle lyset manuelt. Dette er mye enklere i dag med de digitale kameraene som brukes, så mange gjør dette. Vivitar 283 er mye brukt i denne sammenhengen, men de har begynt å stige i pris. Selv har jeg to gamle Sunpak (36 i ledetall) som er helt fabelaktige til dette (jeg kan manuelt redusere output på dem). De aller fleste eldre blitzer kan brukes slik, bare de er kraftige nok, men de beste er de hvor du kan redusere lysmengden manuelt.

Du kan i dag (vanligvis) ikke lenger bruke kamerablitzen (pop-up blitz) for å trigge andre blitzer med optisk slave. Min Canon DSLR for-blitzer, og jeg må bruke en eldre blitz på skoen, en sync kabel eller eller et sync system (radio, infrarød osv). Jeg har et eldre digitalkamera som kan settes til å ikke forblitze (Canon S40), så det er ikke alle som har dette problemet.

Om du har tenkt å bruke en eldre blitz på skoen, eller en eldre studio blitz, så ha i tankene at noen av disse bruker veldig høy trigger-spenning. Dette var aldri noe problem med 35 mm filmkameraer, men det er et problem med svært mange DSLR kameraer. De tåler ikke så høy spenning. Hvor mye de tåler varierer, men noen tåler så lite som 6 volt. Det finnes flere løsninger. En av dem er Wein Safe Sync.

Triggerløsninger blir diskutert fram og tilbake på Strobist. Noen kjøper dem på Ebay. Søk på flash trigger. For nordmenn anbefaler jeg en kikk på Ebay.co.uk først. Porto er ofte billigere der til Norge. Jeg kjøpte et lystelt derfra, men det kom med posten fra Kina, hvilket tok litt tid. Men det ble billigere enn å kjøpe fra en amerikaner på Ebay.com. Husk at priser over 200 kroner går over tollgrensen. Da må den fortolles og du må betale mva. Noen setter verdien ned og sier at det er en gave, men du kan være uheldig.

Jo flere blitzer du bruker, jo mer vil du tenke på stativer. Noen bruker kamerastativer (de fleste har vel ett, iallefall?), andre bruker stativer for studioblitzer. Noen har også tatt i bruk mikrofonstativer. Stativer for studioblitzer er ment brukt med spesielle overganger som du har spaker eller skruer på hvor du kan vri blitzene i forskjellige retninger. Disse finnes med sko eller med overganger som passer for studioblitzer. Og de skal ha paraplyholder. Den billigste jeg har funnet for kamerablitzer og paraply, er denne fra Expo-Service. Det er en fordel om du har en skrue på blitzen for å holde den fast om du kjøper denne, ettersom jeg synes den er litt usikker ellers. Exposervice har diverse andre varianter også, inkludert en med blitzsko og en gjenget holder ved siden av for å sette fast trigger. Disse paraplyholderne kan du faktisk sette på et kamerastativ eller mikrofonstativ også, men det er ikke nødvendig å bruke en med mindre du trenger paraply - til forskjell fra studioblitz stativer, hvor du MÅ ha en overgang. ExpoService har også billige små paraplyer.

Uansett hva du velger, tenk på at softbokser og paraplyer blir til seil - de fanger vinden. Det viktigste om du bruker dem ute er skikkelig vekt - og da mener jeg ikke nødvendigvis tungt stativ. Du må henge noe under dem så de holder seg oppreiste. Kikk på Strobist på Flickr - masse diskusjoner om forskjellige løsninger.

Noen liker å bruke reflektorer. De kan du finne mange steder i dag. Photoflex og Lastolite er de mest kjente merkene, men det har kommet en del etterlikninger og ebay varianter også. Kikk litt rundt. Jeg bruker alltid hvit reflektor for portrett om jeg har solen foran meg, men sølv om det er overskyet. Gull får modellene til å knipe igjen øynene. Har brukt gull med hell EN gang - og da var jeg selv foran kameraet. (Obs, gammelt bilde, dårlig skann - fargestikk, og ingen blitz).

Da kommer raskt behovet for en assistent eller en holder for reflektoren som kan settes fast på stativ. Jeg bruker runde sammenleggbare. Jeg har sett mye på en holder laget spesielt for de, men prisen på originalen var rett under tusenlappen. Expo-service har flere - fra rett over 400 og oppover. Jeg anbefaler å ta med reflektoren og prøve dem der - de er ganske forskjellige.

Butikker som har mye av det vi ønsker oss (alfabetisk liste):

Utstyr som ofte brukes i strobist-fotografering:

Fun foam - mosegummi. Dette får du hos Panduro. Mosegummi brukes til å lage lysmodifiserere for blitzer, som denne. Du kan også bruke svart mosegummi for å lage snoot (lang trang greie som lager smal konsentrert lysstråle).

The plamp - studioarm. Dette er en lang arm som kan bøyes i forskjellige vinkler. Har en klype i ene enden, og en mindre klype i andre. Brukes for å sette reflektorer og flagg i posisjon mm. Den minner litt om Gorillapod, som er et fotostativ som kan brukes i alle vinkler og på alle underlag. Gorillapod får du tak i hvor som helst (pass på at du får riktig størrelse). The plamp fås hos Av-hardware.

Black wrap - vet ikke hva det heter på norsk eller hvor man får tak i det (eneste kilde jeg har funnet er Dagslys AS. Vet ikke om de selger til oss stillfotografer). Kalles også black foil, cinefoil. Brukes mest av video og film bransjen. Svart aluminiumsfolie som brukes som flagg for linsa eller lysene ved behov. Settes fast med klesklyper (av tre, brukes på låvedører) eller gaffer tape (på linsa) eller hva som passer. Men klesklyper er uansett et hett forslag om ting skal settes fast midlertidig.

Ball bungees. Dette er en strikk som ligner på bagasjeholdere, og en kule av plast. Strikken bindes sammen og knuten skjules av kulen. Da kan du bruke kulen som en stopper og sette strikken fast rundt ting. Brukes ofte for å sette fast kamerablitzer på diverse stativer etc. I Norge kalles de seilholdere og du kan finne dem på Clas Ohlson. De er litt lange, så derfor vil du kanskje se på en annen versjon (som Amerikanerne misunner oss), elastisk gummiline. Disse er rimeligere på Biltema.

Bongo Ties. Dette er rågummistrikker med en stopper i enden, som du kan bruke på omtrent samme måte som ball bungees. Jeg har ikke funnet noen norske varianter enda.

Se også Utstyr som ofte brukes til produktfotografering - lenger ned

Produktfotografering

Bilde tatt i lystelt (kjøpt fra ebay.co.uk) med blitz inn fra venstre side - første kvelden det var i bruk. Reklamepapp kjøpt på Binders ble brukt som bakgrunn. © Ann Elisabeth Nordbø 2008

Et av temaene som ofte blir tatt opp på Strobist bloggen er produktfotografering, eller - fotografering av gjenstander, makro, nærbilder.

Det er mange oppsett for produktfotografering. Jeg skal nevne noen:

  • Diffusjon plassert mellom gjenstandene og lyset. Her brukes mange varianter.
  • Helt hvit kasse eller rom som belyses på innsiden
  • Bord som belyses med softbokser og andre lysmodifiserere.

Her blir enten blitz eller kontinuerlig lys brukt. I og med at gjenstandene oftest ikke beveger seg, kan lengre lukkertider brukes, og derfor bruker noen kontinuerlig lys. En nordmann klaget på at det var vanskelig å få til liten blender med kontinuerlig lys, så ta det med i betraktning.

For nærbilder er kamerablitzer (ikke PÅ kameraet) veldig passelige, fordi de ikke er for sterke. En studioblitz med 600 wattsekunder kan fort bli altfor sterk her, med mindre du plasserer den LAAANGT unna, eller bruker veldig mye diffusjon. En blitz med 100 wattsekunder kan brukes relativt nærme uten altfor mye diffusjon. Det finnes studioblitzer med 100 wattsekunder i salg, men husk at disse er ment for produktfotografering, de er i svakeste laget for studiofotografering av mennesker. 100 ws (wattsekunder) tilsvarer ca 36 i ledetall for en kamerablitz (men stol aldri på det, det er store variasjoner fra merke til merke. Wattsekunder oppgis ofte villedende. Noen er til og med mye sterkere enn ratingen)

Reflektorer brukes mye. Disse kalles ofte flag (flagg) eller gobo. De brukes mest i matt hvitt, sølv, speil eller matt svart. Gull brukes noe for bilder av mennesker, men helst ikke i produktfotografering pga hvitbalansen.

Bilde tatt i lystelt med blitz inn fra venstre side. Reflektor laget av et brettet A4 ark bøyer seg over minnekortene fra høyre side, rett utenfor bildekanten. Her hadde et foamcore flagg vært betraktelig lettere å håndtere. © Ann Elisabeth Nordbø 2008

Utstyr som ofte brukes i produktfotografering:

Foamcore - dette er plater med ekstrudert skum laminert sammen med hard papp på hver side. Finnes i svart og hvit. I strobisme brukes det til å lage lyskasser og små reflektorer og flagg. I Norge heter dette Kapa papp, Kapa kartong eller Kapa plater, og brukes hovedsakelig av fotografer og reklamebyråer. Søk på Google etter Kapa kartong, og se etter noen i nærheten av deg. I USA finner du sånne plater på Hobbyland, men på Panduro aner de ikke hva dette er, så prøv rammebutikker, butikker for kunstnermateriell og de som leverer utstyr til reklamekampanjer. Jeg vurderer tykk papp med papir klistret på som alternativ, men kapa papp er best. Noen foreslo også isopor med tykk papp klistret på hver side.

Light clamp - Arbeidslys for vanlige pærer med stor polert skjerm og klype. Den største varianten tar opp til 250 W. Disse finner du på Lowe's og Home Depor i USA. De brukes med halogenpærer eller fluoriserende pærer for lyssetting av gjenstander. I Norge har jeg ikke funnet disse i det hele tatt. Clas Ohlson har noen spotlights med klype, men de er beregnet på speilpærer, E14 og tar bare 40 W. Ikea har gammeldagse skrivebordslamper med brukbar skjerm.

Fluorescent bulbs - fluoriserende sparepærer. Disse finnes i flere varianter i andre land. Noen av dem er dagslys balanserte og finnes i opp til 27-30 W. De sterkeste jeg har sett her i Norge er rundt 23 W (tilsvarer rundt 100-110 W i vanlige pærer), og er ikke dagslys balanserte. De er tungsten balanserte. Dette er ikke noe problem i og for seg med digitalkameraer. Du kan forandre hvitbalansen, og så er hvitt "riktig" igjen. Men disse pærene gir svakt lys i sammenligning med blitz. De har også enkelt hull i fargebildet, så ikke alle farger blir helt riktige. De sterkeste lampene hvor fluoriserte pærer blir brukt, er Spyderlights. Her er fem pærer montert sammen for å gi bedre lys. Disse er dyre, og er laget for 110V, så ikke kjøp dem uten videre. Du kan jo prøve å lage en, om du tør. Spiralpærer har jeg bare sett en gang i Norge (Lumix Sweden?).

Velvet - Speilfløyel. De bruker ofte svart speilfløyel som bakgrunn for nærbilder. Den suger til seg lys, og reflekterer lite (sørg for at du finner en som faktisk har lite refleksjon. Jeg så en nylig som hadde litt vel mye lyster), så den egner seg godt som svart bakgrunn. Finnes på stoffbutikker, men er veldig dyr. Kjøp ikke større stykke enn du trenger. En jeg kjenner brukte baksiden av et stort stykke nervøs fløyel som bakgrunn for et shoot - men det var med mennesker, og fungerte utmerket.

Black glazed/polished tile - Helt svart gulvflis som er blank. Jeg fant en liten svart polert en på Modena på Alnabru etter en del resultatløs leting andre steder. Disse brukes for å lage refleksjoner i produktfotografering. Alternativet er glass med svart under, svart perspex eller plexiglass. Glass kan under noen forhold lage doble refleksjoner, fordi både forsiden og baksiden av glasset lager reflekser. Derfor foretrekker noen disse gulvflisene.

This page was created by Ann Elisabeth Nordbo and has its home at http://www.annelisabeth.com/