Som så mange andre kristne, har jeg mange kristne venner.

Før tenkte jeg veldig svart-hvitt - enten er du kristen, eller ikke.

Men de siste årene har jeg begynt å legge mer merke til nyansene.

Det er mange som bekjenner seg som kristne, og som er med i kristne miljøer, selv om du ikke ville gjettet på at de var kristne om du traff dem ute i verden. De banner, fester, drikker og har sex med tilfeldige - akkurat som alle andre (vel, verre enn svært mange, burde jeg vel kanskje si).

Dette brer mer og mer om seg, og begynner å bli ganske akseptert i kristne ungdomskretser.

I disse miljøene finner unge hverandre og gifter seg. Og jeg tror svært få av dem tenker over noe annet enn forelskelse og at den andre er kristen.

Men jeg har sett en del forhold og ekteskap som er ganske skeive.

Den ene parten har som mål i livet å tjene Gud, og alt annet virker uviktig i forhold til det.

Den andre parten bekjenner seg som en kristen, men det ser ikke ut til å bety noe i livet.

Så før du går seriøst inn i et forhold, tenk litt over dette.

Se litt på livet til den andre parten, og spør mange spørsmål (men forvent ikke at de alltid sier sannheten!). Hva er viktig for han/henne? Jeg antar de fleste har andre prioriteter enn det å tjene Gud. Noen prioriteter jeg har sett er å ha det gøy, holde på med hytter og bygging, festing, utseende og pent hjem, reising…

Om du har et kall til tjeneste holder det ikke at den andre parten er forelsket i deg. Den andre parten må også ha et kall, og må være forberedt til å prioritere tjenesten framfor andre ting i livet. Disse andre tingene kan være fritidssysler og et pent hjem. Det er noe mange slett ikke er villige til å gi avkall på.

Og for all del, husk at mange har blitt narret av en forelsket mann eller kvinne som spiller den rollen de tror er nødvendig for å “få” deg. Det blir som regel brått slutt på villigheten til å tjene Gud når bryllupet er over. Se litt på om de tenker sjøl, og om de har ideer sjøl om ting de ønsker å gjøre for å tjene Gud. Om de bare gjentar dine ideer, vær litt obs.

Jeg har sett en del forhold og nestenforhold som jeg bare rister på hodet over. Ungdommer som er totalt blinde, og ikke har noen anelse om hva de gir seg ut på. Det gjelder både for de som ikke er så ivrige på å tjene Gud, og de som er - for når de kommer så langt at de gifter seg - da er det en katastrofe i emning om de ikke klarer å finne et kompromiss begge kan leve med!

Helt fra jeg var barn har jeg blitt kjent med mange forkynnere og sangere. En periode intervjuet jeg en del i lokal-radio. De siste årene har jeg blitt kjent med mange i Hollywood.

I løpet av disse årene har jeg vært vitne til en del situasjoner som er spesielle for mennesker som er godt kjent - kjendiser om du vil. Det er mange situasjoner som kan være vanskelig å takle, og alle takler det ikke lett. Du skal vite at jeg hadde det tøft nok de første gangene noen kom opp til meg og sa at de syntes jeg sang fint. Ros var vanskelig for meg å takle, inntil jeg lærte å håndtere det riktig - med respekt og takknemlighet.

En eller annen gang i løpet av livet bestemte jeg meg for at alle mennesker er like mye verdt, og jeg nekter å glemme det. Det betyr ikke at du behandler alle mennesker likt, fordi de har ulike behov, og du møter dem i forskjellige situasjoner.

Men allikevel - alle mennesker har samme verdi for Gud.

Dette er totalt motsatt gjengs oppførsel i Hollywood.

Når du kommer dit, vil du ganske snart møte noen som forteller deg at du er en “nobody”. Du er ikke verdt noen ting, og det er det best du ikke glemmer. Hvorfor? Fordi makt er språket i Hollywood, og de som har makt ønsker ikke at du skal glemme det. Hva gjør det så med de som har lykkes litt? De føler at nå har de kommet litt opp på stigen, og det blir en virkelig fristelse å la noen under dem få føle det samme de en gang fikk føle. Det finnes ganske mange slemme mennesker i Hollywood, og i andre miljøer hvor mennesker higer etter makt.

Om du kommer til Hollywood med tanken om at du har lykkes ganske godt, hjelp! De kommer til å bruke alle midler for å få trykket deg under skosålen.

Det er det jeg misliker så intenst med Hollywood.

Jeg har truffet på ganske mange mennesker som har oppført seg naturlig, helt uten nykker (vel, iallefall overfor meg). Men jeg har også (ganske sjelden) truffet på mennesker som forsøker seg på å fortelle meg at jeg ikke betyr noe. Det er kanskje stygt av meg, men i slike situasjoner klarer jeg ikke å la være å le! Strategien er totalt gjennomsiktig, og begynner vanligvis med at de forsikrer meg om at de ikke vet hvem jeg er. Spesielt var det latterlig den gangen en venn av en slik diva hadde sjekket ut hjemmesiden min grundig på forhånd…!

Det er ikke like lett om du kommer uforberedt på slike situasjoner. Jeg har vært priviligert nok til å se situasjoner hvor manipulasjonen var gjennomsiktig nok til at jeg forsto prinsippet. Det hjelper også å ha en sterkt etablert identitet, som det ikke er lett å slå sprekker i.

Men hva med noen av mine venner som kjøper argumentene? Jeg har virkelig vondt av dem! Jeg snakket med en nå nylig, og når jeg forklarte dette med at alle mennesker er like mye verdt, så forsto han ikke en gang relevansen. Hollywood’s menneskesyn var så inngrodd at han har vanskelig for å se andre vinkler.

Hør her, om du kommer i en situasjon hvor du gjør noe som andre kan bli sjalu eller misunnelig over, vær klar over hvilke prosesser som starter, og hvordan andre kan prøve å dra deg ned. Husk at vi er alle like mye verdt for Gud, og DU ER VERDIFULL!

torsdag, september 18, 2003
Indre dialog
I mange år har jeg undret meg over hvorfor noen mennesker så ofte er sinte og sure, tilsynelatende uten grunn.

Nå nylig opplevde jeg at en person spurte meg om jeg kunne gjøre noe, og han var skikkelig aggressiv i kroppsspråket. Det var som om han hadde bestemt seg på forhånd for at jeg kom til å nekte, og hadde hisset seg opp til han var ganske sint.

Dette fikk meg til å tenke over hvorfor han oppførte seg slik.

Noe jeg hadde hørt for en stund siden kom for meg: Indre dialog.

Begrepet dekker mange forskjellige prosesser, og blir brukt(/misbrukt?) i mange forskjellige sammenhenger.

Men i dette tilfellet handlet det om hva som skjedde inne i hodet hans fra det øyeblikket han hadde bestemt seg for å be meg om å gjøre dette, til det øyeblikket ordene kom ut av hans munn. Jeg tror han hadde hisset seg opp ved å male en negativ reaksjon fra meg, til det øyeblikket hans indre dialog ga seg et fysisk uttrykk hos han. Det som er veldig trist, er at han trolig overhodet ikke er klar over at han ødelegger for seg selv.

Når du har en for-forventning om at noe skal gå dårlig, vil den oftest komme til uttrykk fysiologisk, og det vil påvirke de som er rundt deg. Du vil fremstå som negativ, kanskje til og med sint og aggressiv.

Hva skjer når et menneske oppfører seg slik? Det vil oppfattes som ubehagelig. Mange mennesker klarer ikke å omgi seg med negative mennesker, og vil forsøke å unngå å tilbringe tid med dem. Det vil i ytterste konsekvens bli ganske folketomt rundt et menneske som er negativ, hvilket igjen forsterker den negative indre dialogen.

Jeg kikket litt rundt på nettet nå nettopp, og midt mellom alt det rare som er skrevet om emnet, fant jeg noe som var ganske fornuftig.

Legg merke til din indre dialog for en tid. Kanskje du ikke klarer å være bevisst på den hele tiden, men begynn å legge merke til den. Om den er negativ (kommentarer om hva du gjør, og hva andre gjør), prøv å omskrive kommentarene til positive. Det blir en øvelse i å se det positive i enhver situasjon. Om hjernen din plager deg med tanker om at du vil mislykkes, og andre plagsomme forutsigelser, nekt å høre på det. Bytt kanal. Bruk tid på å ‘ta tankene til fange’ inntil din indre dialog bygger deg opp istedet for å rive deg ned.

Om du ikke klarer å få stopp på de negative tankene, kanskje du skal be om hjelp. Om du har noen du ber sammen med, er det et godt sted å begynne.

¶ 5:14 PM