Archive for the ‘Kristenliv’ Category

Bibellesning

Tuesday, July 31st, 2007

For oss kristne er bibellesning viktig. Det er en av måtene vi holder vår tro levende.

Men mange har problemer med motivasjonene. I alt stresset i vår moderne hverdag, blir det lite bibellesning. En av årsakene kan være at man går trøtt. En form for utbrenthet.

Noe av det som anbefales når det gjelder utbrenthet, er å gjøre noe annet. Få andre impulser.

Om du er en av de som synes det er vanskelig å lese i Bibelen, prøv med noe annet. Og da mener jeg ikke noe annet enn Bibelen.

Men Bibelen er oversatt til mange språk, og den finnes i mange versjoner.

Prøv en lydbibel - på norsk eller engelsk. Prøv å lese i studiebibelen, og sjekk grunnteksten og hva som står skrevet om bakgrunnen for bøkene i Bibelen. Jeg hadde stor glede av en tegneserieversjon da jeg var tenåring. Og prøv en Bibel på et annet språk.

For min del har jeg fått øynene opp for en engelsk versjon: NIV. Den har et enkelt, godt og lettfattelig språk. Mens jeg studerte engelsk (en del klassisk litteratur, inkludert Shakespeare), likte jeg å lese King James Version (KJV). Den ble utgitt i 1611, og har et veldig gammeldags språk. Noen ord har endret betydning siden den gang, og det kan være en kamp å forstå enkelte vers. Men språket virker for oss i dag som vakkert og nesten poetisk.

Om du ønsker å sjekke disse og andre versjoner av engelske bibler, kan du finne de fleste på nettet, før du bruker penger på å kjøpe en (jeg fant en NIV versjon til 89 kroner, men de fleste er dyrere og har tynnere papir).

NIV - lydbibel, lese bøkene - og det finnes også vers- og ordoppslag

Glory - konserten

Sunday, January 2nd, 2005

Jeg kom nettopp hjem fra konserten Glory i Spektrum.

For dere som ikke var der har jeg bare en beskjed:

Kjøp DVD’en.

Det var veldig mange der. Kanskje ikke helt fullt, men ikke langt unna. MÃ¥ si det var mange 50-Ã¥ringer der, og færre ungdommer enn jeg hadde ventet. Vel, de var mye mer synlige pÃ¥ Rebecca St James konserten etterpÃ¥…

Det var en konsert som inneholdt mye glory av den himmelske sorten. Ikke den sterkeste konserten jeg noensinne har vært pÃ¥, men sÃ¥pass bra at jeg kan tenke meg Ã¥ kjøpe DVD’en. Og jeg er lei for de av venninnene mine som gikk glipp av den :-(
Jeg fikk få skarpe bilder, på tross av at jeg satt nesten rett foran scena (bestilte sent, og var misfornøyd med setene jeg hadde fått, helt til jeg kom der og så hvor god sikt vi hadde). Men, manglende skarphet er nok kameraet sin skyld. Hadde bare med et veldig enkelt et.

Kalla fakta

Sunday, November 14th, 2004

Slo tilfeldig pÃ¥ TV’n under Kalla Fakta i gÃ¥r. Og fikk øye pÃ¥ Johannes Amritzer, sÃ¥ jeg satte meg ned for Ã¥ se.

Der hadde de blant annet noen klipp med en pastor fra tidligere Märsta pingstförsamling, som nå heter Arlanda Harvest Center.

De spurte hvordan det var med kvinnelige ledere i de nye menighetene (det var en konferanse for et apostolisk nettverk der da). Og han brukte dette som eksempel: Alle lederne Moses utnevnte (hundremannsførere etc) og spurte om det var noen kvinner blant de. Han konkluderte uten videre at det var det ikke, og at kvinner skulle ikke være ledere (med andre ord ikke pastorer).

Han har et problem…

Miriam var en av de øverste lederne i folket. Det var hun, Moses og Aron fra starten av. Han unngikk jo også å nevne Debora, som også var leder for folket - ikke lenge etter Moses.

Jeg vil anbefale at pastor’n leser boken til Loren Cunningham: Why Not Women.

Pastor’n kan jo slett ikke tas alvorlig med sÃ¥ dÃ¥rlig bibelkunnskap og manglende teologisk gangsyn…

Link til artikkel i svenske Dagen om dette. Her er et utdrag fra artikkelen om det apostoliske nettverket:
“…Kvinnor göre sig inte besvär att ansöka om medlemskap i det apostoliska nätverket. De kan inte heller vara pastorer. Pastorer och styrelseledamöter ska vara män. Detta kan inte kulturanpassas, meddelar ledartrion….”

Fant også hva TV4 skrev om programmet:
“…Inom hans församling, Märsta Pingstförsamling, numera Arlanda Harvest Center, finns inga kvinnliga pastorer:

- När Jesus valde sina apostlar valde han enbart män. Det är sÃ¥ det ska vara; pastorer och styresmän ska vara män…. ”

Hmmm, hva med Maria som var en av de nærmeste utenom kretsen av 12? Hun var den som fikk gÃ¥ med oppstandelsesbudskapet…

Fant enda en artikkel, hvor han presiserer at uttalelsen står for hans egen regning, ikke for det apostoliske nettverket:
“…I en intervju i Kyrkans Tidning förra veckan, framkom uppgifter om att kvinnor inte kan bli med i nätverket. NÃ¥got som vÃ¥llat debatt.
– Det är en misstolkning. I nätverket är alla välkomna. Särskilt kvinnor! Det här är inget apostla-nätverk, det är ett forum för tjänare och tjänarinnor som vill vara med att utveckla den apostoliska församlingen. Inte apostlatjänsten. Och nätverket formar ingen teologi! Jag redogjorde min egen syn pÃ¥ frÃ¥gan om manligt och kvinnligt när det gäller styresmän och förestÃ¥ndare. Det har inget att göra med de apostoliska tjänsterna….”

Forb�nn til salgs

Saturday, March 6th, 2004

I det siste har jeg reagert på det økende antallet annonser med tilbud om forbønn i det kristne bladet Magazinet. Det var navn som overhodet ikke sa meg noe, gjerne med et smilende ansikt som heller ikke sa meg noe. Men den frekkeste var den i det siste nummeret, hvor annonseteksten lød slik (jeg har selvfølgelig tatt vekk numrene, for ikke å reklamere ytterligere):

Forbønn
for deg og din familie for alle behov
Telefon:
Mobil:
i fra kl. 09.00-22.00
Kontonummer:
Gave mottas med takk!

Ingen indikasjon på hvem dette er.

Nå kan ikke myndighetene gripe inn i slike saker, men jeg savner vel litt selvjustis fra de kristne. Skal det være slik at hvem som helst kan sette opp butikk med forbønn som salgsvare? Hva er kvalifikasjonene for å være en slik forbeder?

Svein Magne Pedersen har jo drevet slik lenge, men vi vet hvem han er (etter mye mediadekning om ikke fra personlig erfaring) og hva slags teologi han står for.

Men hvem er disse folkene?

Jeg gjorde et søk på telefonkatalogen.no, og fant ut at dette er noen på Gjøvik. Kjenner ikke igjen navnet, men det betyr forsåvidt ingenting.

Ikke tale om at jeg ringer inn til noen jeg ikke vet noe om og ber om forbønn! Det kan være HVA SOM HELST av folk som driver på med dette! Inkludert folk som slett ikke er kristne, men bruker et pseudo-kristent språk. For ikke å snakke om healere, som svært ofte snakker mye om tro og Gud i generelle New Age vennlige fraser.

Brrrrr!

Undertrykkende undervisning

Saturday, January 31st, 2004

Jeg har som vel de fleste andre fulgt med på nyhetsdekningen om dramaet i Knutby. Det slo meg at det de forteller om den sex-fikserte undervisningen (at kvinnene skal gi mannen det han vil ha, og ikke ligge der som en pinne - parafrasert), kan ha sin naturlige forklaring.

Om de hadde latt være å presse kvinner inn i ekteskap med menn de overhodet ikke ønsket å bli gift med hadde det vel neppe vært så stort behov for den typen sjokkerende undervisning?

Gode ledere

Saturday, January 24th, 2004

Jeg har fulgt litt med i Expressen.se på hva som har foregått i Knutby (en pastors kone ble myrdet av en tidligere medlem av pingstförsamlingen på stedet der).

Og samtidig har jeg lest Esras og Nehemjas bok.

Spesielt når jeg leste sammenfatningen av Nehemjas bok i studiebibelen gikk det opp for meg hvor viktig ledere er, og kvaliteten på disse.

Nehemja og Esra strammet opp innbyggerne i Jerusalem, og sørget for at de holdt seg til Gud. Men det øyeblikket de dro fra Jerusalem, begynte utglidningen på ny.

Mitt spørsmål er: Hvordan er kvalitetssikringen av ledere i de forskjellige kirkesamfunnene i skandinavia? Ifølge Expressen er det heller dårlig med kvalitetssikring av pinsemenigheter i Sverige. Hvordan er det i Norge?

I USA er det vanlig med seminary (pastor og presteutdannelse) og til og med områdebiskoper. Men i Norge vet jeg mange pinsemenigheter har pastorer og ledende eldste som overhodet ikke har noen formelle kvalifikasjoner. Mange er veldig dyktige på hva de gjør, men det hender jeg krymper meg over noen som har en ganske grunn forståelse av menighetsliv og teologi generelt.

Oppdatert kristendom

Sunday, January 18th, 2004

I dag er det mange som ivrer for en oppdatert kristendom. At man følger med tiden. Det betyr at ingenting er synd. Vi har prestestudenter som er samboende (allerede når jeg var student - sjokkerte meg brutalt), og mange andre tilpasninger til samfunnet forøvrig.

I dag leste jeg i Esras bok, og ønsket mer informasjon om folket som allerede bodde i landet når de som skulle bygge opp templet kom tilbake. I 2. Kong. 17,24ff fortelles det om dette folket. De var ikke fra Juda og Israel, men var blitt flyttet dit av en konge. De begynte å tilbe Guden i landet av nødvendighet - mange ble drept av løver.

Assyrerkongen sendte en prest til dem på råd fra andre rundt seg, fordi de mente at det var nødvendig å tilbe landets gud for å kunne bo der (skal skrive mer om det senere). Så en prest ble sendt, og de begynte å tilbe landets gud, men sluttet aldri å tilbe sine egne guder. De var kanskje tilbedere av den sanne Gud i navnet, men ikke i sannhet.

Sånn er ganske mange kristne i dag også. De ønsker nok å være kristne, men de har tatt opp i seg vaner og verdier i samfunnet rundt seg. Det finnes ikke lenger noe skille mellom kristne og ikke-kristne.

Om du konfronterer en kristen (eller enda verre - en kristen leder) med synd, så vær forberedt på konsekvensene. Mange blir ekstremt sinte, og kan finne på ganske mye for å rettferdiggjøre seg selv eller mistenkeliggjøre de som har konfrontert dem.

Men om dette fortsetter vil kristenheten kollektivt avgå ved døden! Vi kan ikke tro at vi er sendebud fra den eneste sanne, hellige Gud og tro at vi kan fylle livene våre med synd og umoral.

Når du går til legen, og han sier du har høyt blodtrykk vil han be deg begynne å gå/mosjonere mye og gir deg medisiner. Hva skjer om du ikke hører på legen? I ytterste konsekvens vil du til slutt få slag, og dø.

Så, hvorfor er det så mange som sier at det ikke er så farlig, du trenger ikke å gjøre som Gud sier? Har vi blitt så blinde at vi ikke ser at hva vi gjør har konsekvenser?

Forkynnere og disipler

Monday, November 17th, 2003

Vi husker alle at Jesus hadde disipler. De tolv var de som var nærmest, men det var mange flere som fulgte han og som også ble ansett som disipler.

I gamle testamentet ser vi at profetene ofte hadde profetskoler, en hel gruppe med unge menn som fulgte dem.

Men i våre dager er det svært få forkynnere som har disipler.

Hvorfor, siden dette så tydelig er et bibelsk prinsipp?

En framgangsrik predikant fortalte meg en gang at han ikke ønsket å ha med noen som hadde kall til å bli forkynner. Han ønsket ikke at noen skulle lære av han, fordi de da kunne forsøke å stjele tjenesten hans.

I lille Norge er det en fornuftig innstilling, sett fra forretningssynspunkt.

Men det er IKKE bibelsk!

Jeg etterlyser flere forkynnere som er villige til å lære opp disipler.

Vi har allerede hørt fra Knut at rekrutteringen er nærmest ikke-eksisterende blant pinsevennene av økonomiske årsaker. Men hvordan står det til disippelskapet generelt i Guds rike i Norge?

Jeg har tenkt på disse spørsmålene i lengre tid, og det ble ekstra aktuelt når jeg dro inn på Ndifon sitt møte på lørdagen i Salemkirken. Der kom det flere forkynnere som hadde truffet Ndifon før, når han hadde hatt møter andre steder i Skandinavia. De kom ikke bare for å heie på Ndifon, men noen av dem sa rett ut at de ønsket å lære for å kunne gjøre det samme han gjør om en stund. Og hvordan håndterte Ndifon det? Han tok dem fram på prekestolen og lot dem holde kollektpreken og vitne. Og disse var i tillegg til hans team (noen hjalp til med forbønn, og andre tok opp video for TV-programmene hans).

Ndifon er (så vidt jeg kan forstå) opptatt av at Guds rike skal få framgang, ikke i at hans tjeneste skal stå seg godt økonomisk. Han gir og gir hele tiden. Jeg har ingen tvil om at han kommer til å ha framgang, slik han framtrer nå. Fortsetter han slik, vil Gud velsigne han.

�ndelig=Godt?

Monday, November 3rd, 2003

Nå i det siste har jeg oppdaget noe som må ha sneket seg inn i kristenheten de siste årene.

Mange som bekjenner seg som kristne tror at det som er ånd eller åndelig har med Den Hellige Ånd å gjøre.

De ser ingen motsetning mellom det å være en kristen og også være involvert i andre åndelige retninger og sysler. Mange ser ut til å mene at så lenge det ikke er satandyrkelse er det helt akseptabelt.

Nå nylig var det ei fra USA som fortalte meg at hun lette etter en ekte sjaman som var villig til å holde en seremoni for en venninne som var syk og trengte helbredelse. Hørte ikke mer fra henne etter at jeg foreslo at hun kikket på en av helbredelsesforkynnerne på TBN i stedet, og helst dro på en av korstogene.

Hun fortalte at hun og venninnen var kristne. De var metodister, og hennes venninne var søndagsskolelærer. Venninnen var også involvert i Wicca (hun understreket at de ikke driver med satandyrkelse innen Wicca, hvilket jeg allerede visste). Hun som drev med Wicca blandet ikke det inn når hun underviste i menigheten. Og da trodde hun at det var helt OK?

Hjelp!

Nå skal jeg ikke begynne å diskutere Wicca her. Den har forskjellige former, og i sin mildeste form kan den nok se harmløs ut for mange.

Men Wicca og alle andre retninger som inneholder ett eller flere elementer av magi, kontakt med ikke-synlige vesener, overnaturlig helbredelse og ekstrasensorisk kunnskap - toucher innpå det åndelige på en slik måte at det fører til åndelig fangenskap.

Hva mange kristne blir forvirret over er sikkert det faktum at helbredelse er noe som i utgangspunktet er godt. Vi har jo kristne forkynnere som ber for syke og de blir friske. Vi har også forkynnere som profeterer.

Så hva er forskjellen?

Først og fremst teologi:
Da jeg hadde gått på MF en stund, begynte jeg å kunne skille mellom de som virkelig forkynte evangeliet, og de som lot som om de var kristne (bla en healer som ble intervjuet på radio). Du trenger ikke teologisk utdannelse for å kunne skille mellom de som prøver å utgi seg for kristne og de som virkelig er det, men jo mer kunnskap om Bibelen du har, jo lettere er det. Deres teologi er ofte ganske vassen. Begynn å snakke om at Jesus er Gud og menneske, døde på korset og forsonet oss med Gud om vi tar imot tilgivelse og overgir oss til han, og se hva de sier…

Dernest ånd:
Det er en påtagelig, men iblant hårfin (følbar) forskjell mellom Den Hellige Ånd og forførende ånder. Det med forførende ånder går i korthet ut på at ånder som tar sine ordre fra Djevelen prøver å fremstå som engler, gode ånder og andre forkledninger som passer i sammenhengen. De prøver å få mennesker til å stole på dem og gjøre som de sier.

I Mosebøkene forbyr Gud israelittene å ha noe med spåkoner å gjøre. Slike skulle drepes. Ganske hardt, men så har vi da også en veldig tydelig beskjed fra Gud om at vi ikke skal ha med slike å gjøre. Apostlene gjorde også kort prosess med spåkoner (kastet ut demonene).

Den Hellige Ånd er ikke å finne i alle disse andre religiøse retningene. Han har gitt oss evangeliet, og han har gitt oss veien til Gud - gjennom frelse og overgivelse til Jesus. Det finnes ingen annen vei for oss til å få Den Hellige Ånd.

Har du blitt involvert i nyreligiøse, eller gammelreligiøse retninger, så må du slutte med det. Avsi deg det du har holdt på med, og bryt av enhver kontakt med åndeverdenen. Ta helst kontakt med kristne som kan hjelpe. Noen predikanter har ikke snøring på dette området, mens andre vil kunne hjelpe deg.

Programmet er hellig

Friday, October 24th, 2003

Denne uken har jeg hatt det ganske travelt, så jeg har ikke fått skrevet noe. Men i går sa en besøkende noe spennende.

Hun irriterte seg over de gangene hun har vært på møter, gjerne store arrangementer eller store menigheter. Innimellom mange innslag, kommer det gjerne et sanginnslag (i begge konkrete tilfeller brødrene Groth med Samuelsens sanger) hvor Gud begynner å virke - de hadde salvelse. Problemet her var at det var et stramt program, og etter at de hadde sunget måtte møteledelsen klippe over salvelsen og fortsette med andre innslag. Hun har etterhvert blitt veldig frustrert over dette.

Har programmet prioritet over den Hellige Ånd? Sånn ser det faktisk ut!

Vi hadde samlet et ganske lystig lag, så jeg tok den ett hakk lenger:

Kanskje møteledelsen er redd for at det skal gå for langt når Den Hellige Ånd kommer i farta?

Om det er sant er det noe som er galt med vårt frikirkelige miljø!

Men dere, tenk over det der med program og Den Hellige Ånd…