Overnaturlig eller ikke?
Jeg leste en artikkel i Vårt Land som reiste et interessant spørsmål:
Er det noe som heter overnaturlige fenomener?
Jeg har lagt merke til en del saker i nyhetsbildet (TV og aviser) hvor aktørene fullstendig snakker forbi hverandre. En part omtaler troen og møteform som om det overnaturlige er en naturlig del av det. Det er iblant den dimensjonen som påvirker møteform. Dette kommer slett ikke alltid fram i media, fordi det er så naturlig for de som har det ståstedet.
Så blir synsere rådspurt, og de har ofte et ståsted som totalt utelukker det overnaturlige. Møteformer blir vurdert som om det overnaturlige ikke eksisterer. Hva må da bli konklusjonen? Jo, at de driver med suggesjon og betenkelig praksis av forskjellig slag.
I den artikkelen jeg refererer til, er posisjonen til en av debattantene at enhver referanse til demoner skjuler psykiske lidelser. Utfra det prestene sier, har jeg følelsen av at de ser på sin praksis med excorcisme som noe som hjelper mennesker bli kvitt uro i sjelen. Om det er demoner med i spillet eller ikke. Det er på en måte noe de gjør som blir en trøst for menneskene. Jeg tipper også at de slett ikke sier til menneskene at de faktisk har en demon, men at om de føler det slik at det vil hjelpe, så går de gjennom dette hjemmesnekrede ritualet.
Slett ingen dum ide, om man bare har med i tankene historien om Skjevas syv sønner. Er nok en fordel om man faktisk er frelst og kanskje har litt tid i bønn før man gir seg ut pÃ¥ sÃ¥nne ting. Jeg mener, uansett om man tror det er demoner eller psykisk sykdom med i bildet. Ikke noe Ã¥ leke med, akkurat…
Flere kommentarer?