Fleksibilitet
Jeg tror jeg er ganske pragmatisk anlagt. Om det er noe som ikke lenger fungerer, så ser jeg ikke vitsen med å fortsette å gjøre det. Men jeg tror vi har en tendens til å tro at andre tenker som oss selv, noe som selvfølgelig ikke er særlig smart…
Dette ble anskueliggjort for meg når pusekatten min hadde vært i slåsskamp.
Pusur er bare snill, men nabokatta er slett ikke snill mot andre puser, så jeg mistenker Boots for å ha såret Pusur ganske ille denne gangen. Han kom hjem med et stort sår nedenfor høyre øre. Jeg håpet det skulle gro, men det ble ikke bedre, så jeg måtte til dyrlegen. Nå er Pusur innekatt for øyeblikket, med lampeskjerm (krage) rundt halsen. Det er ille å ikke kunne klø eller slikke seg, men det er ikke det eneste problemet.
Som puser flest, så liker Pusur å stryke seg oppetter vegger, mennesker og andre ting i hans vei. Det er bare ett problem: Kragen henger igjen! Ille, ikke sant. Så da skulle man tro at Pusur ville ta det med i betraktningen og gå litt vekk fra det som hang igjen, ikke sant? Neida, Pusur er ikke verdens mest intelligente pusekatt. dog ingenlunde dum ellers. Så han bare presser på litt ekstra, og til slutt smetter han vanligvis igjennom, siden kragen er bittelitt fleksibel.
Men dette har fått meg til å tenke.
For oss mennesker forandrer omstendigheter seg iblant. Så også i åndelig henseende. Men både i menigheter og i den enkeltes kristenliv har tradisjoner stor plass. Så man fortsetter å gjøre det som en gang fungerte, uavhengig om det fremdeles fungerer.
Vi er som Pusur, og presser bare på selv om vi kanskje skulle satt oss ned og tenkt om det hadde gått bedre om vi hadde angrepet problemet på en litt annen måte…