Denne uken har jeg hatt det ganske travelt, så jeg har ikke fått skrevet noe. Men i går sa en besøkende noe spennende.

Hun irriterte seg over de gangene hun har vært på møter, gjerne store arrangementer eller store menigheter. Innimellom mange innslag, kommer det gjerne et sanginnslag (i begge konkrete tilfeller brødrene Groth med Samuelsens sanger) hvor Gud begynner å virke - de hadde salvelse. Problemet her var at det var et stramt program, og etter at de hadde sunget måtte møteledelsen klippe over salvelsen og fortsette med andre innslag. Hun har etterhvert blitt veldig frustrert over dette.

Har programmet prioritet over den Hellige Ånd? Sånn ser det faktisk ut!

Vi hadde samlet et ganske lystig lag, så jeg tok den ett hakk lenger:

Kanskje møteledelsen er redd for at det skal gå for langt når Den Hellige Ånd kommer i farta?

Om det er sant er det noe som er galt med vårt frikirkelige miljø!

Men dere, tenk over det der med program og Den Hellige Ånd…

Som mange av dere vet har jeg hatt TBN via analog parabol en stund nå. Den funker fremdeles, og nå har jeg begynt å se mer på den igjen etter at antenna hadde ugjort seg en stund.

Jeg har blitt dyktig lei av alle preken-programmene, så nå ser jeg etter andre typer programmer. Hovedsakelig ser jeg etter programmer med lovsang og tilbedelse, og det har jeg begynt å finne nå mer av nå i det siste. Mellom 23.00 og 0.30 på kveldene har jeg hatt noen fulltreffer, selv om det har vært noen ganger jeg har slått på kl 23.00 og deretter slått av når jeg ser hva som kommer. Her i Norge sendes Praise The Lord på den tiden i uka. Men i går (fredag kveld) ble det sent et program kalt The Ramp ved midnatt. Det var litt av et konsept. Nå er vel ikke jeg av MTV-generasjonen, faktisk heller Sky Trax generasjonen! Da var dette programmet ganske passelig. De har korte (men ikke FOR korte) bolker med undervisning og lovsangsmusikk med masse ungdommer, og uti programmet ble det ganske sterkt, med forbønn for åpent kamera og ungdommer med tårer strømmende nedover fjeset fordi de får et møte med Gud.

For en liten stund siden fikk jeg med meg et Praise The Lord fra Nashville hvor de hadde besøk av Jeff Fenholt og Kim Clement. Det var også ganske spesielt. Kim Clement ble omtalt som psalmist og profet (lurer på hva som hadde skjedd her om de hadde introdusert en relativt ung norsk forkynner slik? Førsteside på landets kristne aviser med lang offentlig debatt?). For meg var ikke profeteringen det vesentlige, selv om det hørtes ut som om mange av dem var opptatt av det. Det viktigste for meg var at dette var et program hvor du kunne lene deg tilbake og bade i Guds kraft. Det har vært litt tørt her i Norge i det siste, så akkurat nå synes vel jeg at importerte lovsangsprogrammer er behøvelig…

Nå er det vel ikke alle som har tilgang til den TBN-kanalen jeg har, men de fleste kan få inn programmer fra TBN. Du kan kikke på hjemmesidene mine hvor jeg har oversikt over hva du kan gjøre, men hovedpoenget er at mange av programmene nå sendes på mange forskjellige måter. Det letteste er om du har ADSL, da kan du få programmene direkte fra Los Angeles via data’n. Ellers er det gammel utrangert analog parabol som du trolig kan få tak i gratis, eller vanlig norden-parabol (to kristne TV-kanaler), eller den mest ekstreme løsningen - leie satelitt-tuner fra God Channel.

Ifølge den siste TV-oversikten jeg fikk fra TBN Europe heter programmet jeg så på i går “For Youth”. Men sendeskjema i USA og i Europa stemmer ikke overens (vi får programmene ca en dag senere her), og iblant er navn på programmene endret.

Oj, ifølge TBN.org er dette JCTV programming, og forskjellige programmer hver gang! MEN, har du bredbånd kan du se dette allikevel! Sjekk det ut her:

http://www.jc-tv.net/.

Men siden du trenger flash for å komme inn skal jeg gi deg en snarvei til der du kan begynne å se på: http://www.jc-tv.net/watchlive/.

Ramp sendes 5 PM fredag, søndag og mandag. Vet ikke hvilken tidssone. Ellers er det rikelig med musikk-videoer, så dette burde være noe for tenåringen i huset, om du har ADSL!

Om du vil se på TBN via ADSL er dette den direkte linken:
http://www.tbn.org/index.php/2.html

Se på Karen Wheatons hjemmeside for mer om Ramp. Foreløpig finner jeg lite, men det er en kalender og en gjestebok hvor Ramp nevnes.

Jeg leste en veldig godt formulert sak om tradisjonalisme i Tommys blog. Overskriften er Traditionalisme, og den ble postet Fredag d. 10/10-03 13:17

Jeg har også tenkt litt på det med tradisjoner og om ikke det kan bli en sovepute. Nå synes jeg frimenigheter kan bli akkurat like ille, selv om de har en kortere tradisjon å se tilbake på. De ber om vekkelse, men jeg er ikke sikker på om de ville gjenkjenne vekkelsen i de tidlige stadiene, fordi den er anderledes enn hva de har opplevd før.

Ta programmet Ramp som eksempel. Nå vet jeg lite om dem, men jeg ville tro at en menighet som slapp til et slikt konsept med dyktige og salvede folk som ledere kunne påregne at ganske mange ungdommer ble frelst. Det kunne bli en vekkelse ut av det. Men jeg tror få menigheter vil slippe det til. Mange gamle pinsevenner forventer at dagens ungdommer skal bli frelst og så øyeblikkelig bli glad i deres gamle musikk.

Rister på hodet…

Kirken er jo også ganske antikvert, men jeg tror kanskje enkelte menigheter der er mer realistiske?

Motsi meg gjerne, kommentar-feltet nedenfor er ment for diskusjoner.

I dag skrev jeg noe helt annet, selv om jeg gjerne skulle skrevet noe om kristenliv.

Sjekk hva jeg skrev her:
http://www.annelisabeth.com/pc/pc5.htm

Ganske ille, og typisk for disse tider. Jeg var vel heldig som fikk såpass få meldinger!

I noen uker nå har jeg gått og gjemt på et tema jeg ønsket å ta opp her. Det er noe som opptar meg sterkt for tiden.

I dag fant jeg en artikkel på JesusOnline (opprinnelig fra Korsets Seier) som var en god start på temaet. Jan-Eivind Viumdal ble kjent med en katolsk prest (opprinnelig fra Tyskland) oppe i Mosjøen. Han har skrevet et veldig interessant intervju, og i det intervjuet fant jeg dette utdraget:

“Dessuten merker jeg som utlending godt at sekulariseringen på mange måter har kommet lenger i Norge enn i de fleste andre land, blant annet Tyskland. Det er mye likegyldighet og mangel på respekt for det hellige. Jeg opplever at Norge er et land hvor kristne ikke lenger blir tatt på alvor, kommer det ettertenksomt fra Gunther.”

Dette må da være noe til ettertanke? Jeg har vel ingen løsning, annet enn at vi hver og en selv må ta korset opp.

Biskopen i Agder har gått ut i mot Svein-Magne Pedersen fordi han ber om testamentariske gaver, og fordi han driver en forbønnstelefon som koster penger. Ifølge Biskopen er det ikke riktig å koble forbønn med kommersiell virksomhet.

Biskopen kritisk til Pedersen

Nå skal ikke jeg forsvare Svein-Magne, det gjør han best selv:
- Kritikken skyldes jantelov

Jeg er mer interessert i hva dette sier om kristen-Norge.

Olav Skjevesland er lønnet av staten, og det er lett å finne argumenter for hvordan det kan bære galt av sted. Du kan også argumentere for at Skjevesland sitter i glasshus - han har det han trenger, og kritiserer en virkelighet han neppe har prøvd.

Hva er så grunnen til at Pedersen gjør det han gjør?

Jo, foruten at han forstår markedet - om det ikke var interesse for det han gjør, måtte han ha forandret på metoden. Jeg har også lagt merke til en økende tendens i Magazinet at helbredelsforkynnere jeg aldri har hørt om annonserer sine tjenester…

Men jeg mener hovedpoenget er at det er mangel på forståelse for at en arbeider er sin lønn verdt. Innen pinsebevegelsen har det tradisjonelt vært vanskelig å overleve som forkynner. Om du blir pastor blir det straks bedre, men reisende forkynnere har hatt det veldig trangt. Jeg vet ikke hvordan det er nå, men la merke til en av de andre bloggerne jeg har på blogger-siden (han er ikke pinsevenn). Han har prisen på foredrag tilgjengelig på en av sine websider, og jeg syntes den var veldig lav. Han må jammen subsidiere det der med en annen jobb, ellers kan han ikke overleve!

Åge Åleskjær fortalte nylig på et seminar hva han tjente i året i begynnelsen når han reiste rundt som predikant. Jeg tror det lønte seg veldig godt økonomisk for han å bli pastor. Nå var han ganske populær som forkynner, så jeg kan ikke forestille meg hvor ille det kan ha vært for andre.

Dere som har litt peiling på hvordan tingene er nå, hvordan lever forkynnere i de forskjellige kirkesamfunnene? Knut, hvordan er det i pinsebevegelsen? Jeg vet at innen Ungdom i Oppdrag må man leve i tro, det er ikke lønn fra organisasjonen. Nå skal jeg ikke argumentere over ALLE som er med på team og sånt, men hvor kommer ideen fra om at det SKAL være sånn?

Pedersen kan som sagt forsvare seg selv, men jeg forstår hvorfor han har søkt etter en annen løsning for finansiering av virksomheten.

Jeg tror jeg er ganske pragmatisk anlagt. Om det er noe som ikke lenger fungerer, så ser jeg ikke vitsen med å fortsette å gjøre det. Men jeg tror vi har en tendens til å tro at andre tenker som oss selv, noe som selvfølgelig ikke er særlig smart…

Dette ble anskueliggjort for meg når pusekatten min hadde vært i slåsskamp.

Pusur er bare snill, men nabokatta er slett ikke snill mot andre puser, så jeg mistenker Boots for å ha såret Pusur ganske ille denne gangen. Han kom hjem med et stort sår nedenfor høyre øre. Jeg håpet det skulle gro, men det ble ikke bedre, så jeg måtte til dyrlegen. Nå er Pusur innekatt for øyeblikket, med lampeskjerm (krage) rundt halsen. Det er ille å ikke kunne klø eller slikke seg, men det er ikke det eneste problemet.

Som puser flest, så liker Pusur å stryke seg oppetter vegger, mennesker og andre ting i hans vei. Det er bare ett problem: Kragen henger igjen! Ille, ikke sant. Så da skulle man tro at Pusur ville ta det med i betraktningen og gå litt vekk fra det som hang igjen, ikke sant? Neida, Pusur er ikke verdens mest intelligente pusekatt. dog ingenlunde dum ellers. Så han bare presser på litt ekstra, og til slutt smetter han vanligvis igjennom, siden kragen er bittelitt fleksibel.

Men dette har fått meg til å tenke.

For oss mennesker forandrer omstendigheter seg iblant. Så også i åndelig henseende. Men både i menigheter og i den enkeltes kristenliv har tradisjoner stor plass. Så man fortsetter å gjøre det som en gang fungerte, uavhengig om det fremdeles fungerer.

Vi er som Pusur, og presser bare på selv om vi kanskje skulle satt oss ned og tenkt om det hadde gått bedre om vi hadde angrepet problemet på en litt annen måte…