F�ler ledelse
lørdag, august 30, 2003
Føler ledelse
I karismatiske kretser er det vanlig at vi føler ledelse over hva vi gjør. Vi tror jo på at Gud kan tale til oss, og oftest ikke med hørbar stemme. Så det å si at vi føler ledelse er en god måte å si at vi tror at Gud vil vi skal gjøre ditt og datt.
I det siste har jeg notert meg at noen hevder å ha ledelse for avgjørelser som jeg vet er feil. Men om jeg våger meg til å si det, så får jeg meg en virtuell ørefik: ‘Hvordan våger du å dømme meg?’
Å hevde at vi føler ledelse er som oftest en effektiv måte å få andre med på det vi ønsker å gjøre. For de som ikke føler at de har slik kontakt med Gud at de har ledelse i sitt liv, så finnes det ofte en definitiv beundring for de som har ledelse. Og vi legger oss gjerne under, fordi vi tror at dette er et åndelig menneske som taler - en som har noe vi ikke har.
Desverre kan dette bli et åndelig maktspråk. Om vi vil ha med andre - si at vi har ledelse! Dette er noe som jeg tror mange ledere har gjort - med rette eller urette.
Og hvordan kunne jeg vite at det var en feil avgjørelse?
Uavhengig av om du selv har en åpen linje opp til Gud, så kan du vite at det er feil om det går mot Guds ord på en klar måte. Om en leder føler ledelse for å leve i synd, er det da fra Gud?
Langt ifra!
Om dine ledere sier at de føler ledelse for å gjøre dette og hint, og du vet at dette strider mot Bibelen - da er det ikke tiden for å underordne seg lederen. Med samfunnet slik det er i dag, så drives kirken fra skanse til skanse i moralske spørsmål, og frikirkene er på full fart etter. Så er det da så rart at kristne ledere prøver seg på å rettferdiggjøre sine valg med å si at det er Guds vilje?
Hmmmm….
På Menighetsfakultetet var de veldig klare på at åpenbaring ikke kunne være fra Gud om den gikk imot Bibelen. Det er testen!
