Tenkte kanskje jeg skulle begynne å legge opp linker til nye blogger jeg finner her, i tillegg til på sida med Kristne Bloggere.

Her er noen linker pastor Egeland fra Stavanger Baptistmenighet sendte meg:

Jeg har ungdommer i menigheten med egne blogz:

Mirjam Kringen
Louise Ehrenberg
Thomas Myrvang
Isaac Oseland

Og i tillegg:
Roald Sikveland

Er det noen av dere som kjenner/kjenner til sangeren Edward John? Jeg visste om at han hadde kontakter innen filmbransjen (det var IKKE Edward jeg tenkte på i det jeg skrev om Menneskeverd nedenfor, bare så det er sagt), så jeg tenkte jeg skulle se om han var på Internet Movie Database. Jeg mener å huske at det er en annen (eldre) skuespiller med det navnet, så når jeg fant denne siden var jeg ganske skeptisk:

http://us.imdb.com/name/nm1174160/

Men etter litt Googling, skjønte jeg at dette virkelig var Edward.
Det viser seg at han har bidratt med musikk i en film. Filmen virker interessant også.

Terror in the Darkness og First Choice Entertainment

Hei, Edward, har du en kopi av filmen? Skulle gjerne sett den…!

� ja, glemte hjemmesiden hans:
http://www.edwardjohn.com/

OBS: Linken fungerer ikke lenger. Kommer ny side her: http://www.edwardjohn.org/

Desverre funker den ikke for alle, pga bare Flash innhold.

Denne historien har jeg hatt mye glede av. Den finnes i utallige varianter. Jeg pleier å si det var ti blinde professorer og en hvit elefant, men prinsippet er det samme - glis!

Her blir den fortalt på Jesus Online av Fred Johan Ødegård:

Har du hørt historien om de tre blinde menn som møtte en elefant og prøvde å beskrive den? Den ene beskrev elefantens snabel, den andre venstre forben og den tredje halen.

Deres predikener ble helt forskjellige. De var alle sanne ut fra deres ståsted, men likevel ufullstendige. Ingen av dem hadde full forståelse av konseptet elefant.

Vår Gud er mye større enn all verdens elefanter, og vi ville vært ekstremt naive hvis vi trodde at vi forstod Guds Ord 100%.

Vi kristne opptrer ofte som de tre blinde menn. Vi har forskjelllig ståsted, og ser hver vår lille del av Guds Ord. Men samtidig er det mye bra både i ben-, snabel- og halekirken!

Helt fra jeg var barn har jeg blitt kjent med mange forkynnere og sangere. En periode intervjuet jeg en del i lokal-radio. De siste årene har jeg blitt kjent med mange i Hollywood.

I løpet av disse årene har jeg vært vitne til en del situasjoner som er spesielle for mennesker som er godt kjent - kjendiser om du vil. Det er mange situasjoner som kan være vanskelig å takle, og alle takler det ikke lett. Du skal vite at jeg hadde det tøft nok de første gangene noen kom opp til meg og sa at de syntes jeg sang fint. Ros var vanskelig for meg å takle, inntil jeg lærte å håndtere det riktig - med respekt og takknemlighet.

En eller annen gang i løpet av livet bestemte jeg meg for at alle mennesker er like mye verdt, og jeg nekter å glemme det. Det betyr ikke at du behandler alle mennesker likt, fordi de har ulike behov, og du møter dem i forskjellige situasjoner.

Men allikevel - alle mennesker har samme verdi for Gud.

Dette er totalt motsatt gjengs oppførsel i Hollywood.

Når du kommer dit, vil du ganske snart møte noen som forteller deg at du er en “nobody”. Du er ikke verdt noen ting, og det er det best du ikke glemmer. Hvorfor? Fordi makt er språket i Hollywood, og de som har makt ønsker ikke at du skal glemme det. Hva gjør det så med de som har lykkes litt? De føler at nå har de kommet litt opp på stigen, og det blir en virkelig fristelse å la noen under dem få føle det samme de en gang fikk føle. Det finnes ganske mange slemme mennesker i Hollywood, og i andre miljøer hvor mennesker higer etter makt.

Om du kommer til Hollywood med tanken om at du har lykkes ganske godt, hjelp! De kommer til å bruke alle midler for å få trykket deg under skosålen.

Det er det jeg misliker så intenst med Hollywood.

Jeg har truffet på ganske mange mennesker som har oppført seg naturlig, helt uten nykker (vel, iallefall overfor meg). Men jeg har også (ganske sjelden) truffet på mennesker som forsøker seg på å fortelle meg at jeg ikke betyr noe. Det er kanskje stygt av meg, men i slike situasjoner klarer jeg ikke å la være å le! Strategien er totalt gjennomsiktig, og begynner vanligvis med at de forsikrer meg om at de ikke vet hvem jeg er. Spesielt var det latterlig den gangen en venn av en slik diva hadde sjekket ut hjemmesiden min grundig på forhånd…!

Det er ikke like lett om du kommer uforberedt på slike situasjoner. Jeg har vært priviligert nok til å se situasjoner hvor manipulasjonen var gjennomsiktig nok til at jeg forsto prinsippet. Det hjelper også å ha en sterkt etablert identitet, som det ikke er lett å slå sprekker i.

Men hva med noen av mine venner som kjøper argumentene? Jeg har virkelig vondt av dem! Jeg snakket med en nå nylig, og når jeg forklarte dette med at alle mennesker er like mye verdt, så forsto han ikke en gang relevansen. Hollywood’s menneskesyn var så inngrodd at han har vanskelig for å se andre vinkler.

Hør her, om du kommer i en situasjon hvor du gjør noe som andre kan bli sjalu eller misunnelig over, vær klar over hvilke prosesser som starter, og hvordan andre kan prøve å dra deg ned. Husk at vi er alle like mye verdt for Gud, og DU ER VERDIFULL!

I går kveld fikk jeg med meg en del av et program på den europeiske TBN kanalen. Programmet heter “The Awakening”, men ble sendt som en del av Praise The Lord. Jeg håper virkelig at den Islandske Gospel Channel har tatt opp dette programmet og sender det, for det var virkelig verdt å se på! Programmer handler om lovsang og tilbedelse, og blir ledet av Randy Phillips fra gruppen Phillips, Craig and Dean.

Det var en svart pastor som het noe Isaac Pitre som forkynte en liten stund. Forkynnelsen var interessant nok til at jeg fortsatte å se på. Etterpå begynte han å synge. Jeg trodde jeg skulle gå i tusen biter! Jeg har ikke vært borte i noe så kraftfullt på svært lenge. Det gjorde meg sulten på mer av Gud. Han fortalte også at de svarte menighetene har vært litt uinteresserte i hva han karakteriserte som typisk hvit lovsangs og tilbedelsesmusikk. Det var litt for kjedelig, med folk som sto rett opp og ned. For de svarte var det viktig å bevege seg og vise følelser. Men i det siste hadde det blitt en revolusjon innen lovsangsmusikken blant de svarte, sa han. Om han er et eksempel på det, ja så tror jeg på det! Faktisk, det siste møtet jeg var på som kunne sammenlignes med hva jeg opplevde i går kveld var i en svart pinsemenighet i Los Angeles i 2001.

Jeg HÅPER flere vil prøve å se på disse The Awakening programmene i framtiden. Det er vel vanskelig å vite når de kommer på TBN, og heller få som har den kanalen. Men om du har bredbånd kan du sjekke sendeskjemaet på hjemmesiden deres:

http://www.theawakening.tv/
og deretter gå til http://www.tbn.org/ og finne streaming video - direkte fra Los Angeles. Så da kan du trolig få sett programmet regelmessig (med mindre det går midt på natta, ikke godt å si med tidsforskjellen…).

Hmmm, merkelig. Jeg så det nå i kveld igjen (rundt 20.30 lokal tid), og nå kom jeg tilfeldig over det etter at han hadde begynt å synge. Det var en skuffelse sammenlignet med i går kveld. Jeg var distrahert og datt ned i en stol og prøvde å “komme inn” i det i rekordfart. Hmmm, regner med jeg lærte noe av det! At vi er mottagelige har noe med saken å gjøre, ja!

Men programmet pågår fremdeles (10 minutter igjen), og nå blir jeg distrahert fra data’n…

I see that I’ve gotten hits from search engines for the name Isaac Pitre. So I’ll write some in English:

Isaac Pitre is a Baptist pastor from the Texarcana area. He was a guest at The Awakening, which was broadcast on TBN and other TV channels. What he said about worship was very interesting, and he was very anointed while both preaching and singing. There’s no website for him, but they showed an e-mail address under his name while they introduced him. I THINK it was IPministry on aol, but I could remember it backwards.

I dag kanalsurfet jeg forbi NRK2. Det var et av disse ’stem på hvilken musikkvideo du vil se’ programmene. Vanligvis ganske uinteressant. Men denne gangen kom tanken nesten umiddelbart: Er dette en kristen artist? Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk den tanken. Det var jo heller lite sannsynlig, så jeg fortsatte å se, for å få bevis eller motbevis. Kanskje kom tanken fordi sangen minnet bittelitt om Rachael Lampa? Men ansiktet var definitivt ikke Rachaels. Videoen var en typisk tenåringsgreie, og ansiktet totalt ukjent. Så til slutt kom navnet:
Stacie Orrico, med sangen Stuck. Ehem, hun er kristen…

Artikkel om Stacie i Christianity Today

torsdag, september 18, 2003
Indre dialog
I mange år har jeg undret meg over hvorfor noen mennesker så ofte er sinte og sure, tilsynelatende uten grunn.

Nå nylig opplevde jeg at en person spurte meg om jeg kunne gjøre noe, og han var skikkelig aggressiv i kroppsspråket. Det var som om han hadde bestemt seg på forhånd for at jeg kom til å nekte, og hadde hisset seg opp til han var ganske sint.

Dette fikk meg til å tenke over hvorfor han oppførte seg slik.

Noe jeg hadde hørt for en stund siden kom for meg: Indre dialog.

Begrepet dekker mange forskjellige prosesser, og blir brukt(/misbrukt?) i mange forskjellige sammenhenger.

Men i dette tilfellet handlet det om hva som skjedde inne i hodet hans fra det øyeblikket han hadde bestemt seg for å be meg om å gjøre dette, til det øyeblikket ordene kom ut av hans munn. Jeg tror han hadde hisset seg opp ved å male en negativ reaksjon fra meg, til det øyeblikket hans indre dialog ga seg et fysisk uttrykk hos han. Det som er veldig trist, er at han trolig overhodet ikke er klar over at han ødelegger for seg selv.

Når du har en for-forventning om at noe skal gå dårlig, vil den oftest komme til uttrykk fysiologisk, og det vil påvirke de som er rundt deg. Du vil fremstå som negativ, kanskje til og med sint og aggressiv.

Hva skjer når et menneske oppfører seg slik? Det vil oppfattes som ubehagelig. Mange mennesker klarer ikke å omgi seg med negative mennesker, og vil forsøke å unngå å tilbringe tid med dem. Det vil i ytterste konsekvens bli ganske folketomt rundt et menneske som er negativ, hvilket igjen forsterker den negative indre dialogen.

Jeg kikket litt rundt på nettet nå nettopp, og midt mellom alt det rare som er skrevet om emnet, fant jeg noe som var ganske fornuftig.

Legg merke til din indre dialog for en tid. Kanskje du ikke klarer å være bevisst på den hele tiden, men begynn å legge merke til den. Om den er negativ (kommentarer om hva du gjør, og hva andre gjør), prøv å omskrive kommentarene til positive. Det blir en øvelse i å se det positive i enhver situasjon. Om hjernen din plager deg med tanker om at du vil mislykkes, og andre plagsomme forutsigelser, nekt å høre på det. Bytt kanal. Bruk tid på å ‘ta tankene til fange’ inntil din indre dialog bygger deg opp istedet for å rive deg ned.

Om du ikke klarer å få stopp på de negative tankene, kanskje du skal be om hjelp. Om du har noen du ber sammen med, er det et godt sted å begynne.

¶ 5:14 PM

søndag, september 14, 2003
Et lite oppgjør med framgangsteologien
Nå i dag blir det snakket lite om framgangsteologien. Den er ikke lenger moderne. Men jeg husker hva som trolig var den første norske framgangsteologi-prekenen. Den ble holdt på sommerstevnet i Sarons Dal av Bjørn Bergmann for mange år siden. Fra det jeg husker av prekenen var jeg veldig imponert (jeg var jo ikke voksen da, og ikke ferdig utdannet teolog, så litt naiv var jeg selvfølgelig), og i utgangspunktet var det en god preken. Men i årene etter har det skjedd en del ting som har vært både fornøyelige og betenkelige.

Ei jente som også hørte denne prekenen tok den helt bokstavelig, og resultatet ble en søt liten historie. Hun ønsket seg katt, men foreldrene sa nei. Dette var jo helt forferdelig, og hun bestemte seg for å prøve Gud. Hun fortalte naboene at Gud hadde gitt henne katt. Faren fikk greie på det og ble ganske fortvilet. Ikke bare det at hun hadde sagt til naboene at hun hadde katt, men hun hadde jo også blandet inn Gud. Han turde ikke å ødelegge troen hennes. Så faren hev seg rundt litt kvikt, og skaffet en kattunge. Katten hadde de i mange år, og han var snill og høyt elsket av hele familien. Historien fikk en veldig lykkelig slutt!

Men om du legger etiske begrep på dette her, så løy jenta. Hun så det ikke sånn, fordi hun var blitt undervist om å tale tro. Hun trodde det bokstavelig, og brukte undervisningen bokstavelig.

Jeg ser resultatene av denne undervisningen den dag i dag. Og da mener jeg ikke de søte historiene. Jeg tror faren til jenta var glad for katten når det kommer til stykket. Men jeg møter også mennesker som aldri vil innrømme om de har vanskeligheter. De forteller meg at de aldri er syke. Om de blir syke så tar de det i Jesu navn. Men om du kikker litt nærmere på dem, så er det åpenbart at noe ikke stemmer. Det skjuler seg mye rart bak den perfekte fasaden.

Hva gjør dette med mennesker? Jeg tror desverre denne teologien i noen mennesker forårsaker en lemfeldig omgang med sannheten. En prosess starter som senere gjennomsyrer livet deres. De blir upålitelige.

I kontrast kan jeg fortelle om en liten gutt som har blitt lært opp til å be av sine fettere, selv om foreldrene ikke går i en menighet. Jeg vet om to konkrete eksempler hvor hans bønner har forårsaket helbredelse. En av gangene var han ute og gikk med sin bestemor. Hun fikk foten nede i et hull, og kneet hovnet opp. Da fikk hun veldig vondt i kneet, og gutten begynte å be for benet hennes. Etter en liten stund så han opp og sa: Nei, det er ikke nok, du må også be. Bestemor hadde vondt, og hverken særlig tro eller overskudd til å be, men når barnebarnet har sånn tro, da er det vanskelig for en godt frelst bestemor å si nei. Så joda, hun ble med og ba. Og hevelsen gikk ned. Benet ble bra igjen. Denne gutten hadde fattet noe. Han har en klippefast tro på Gud, men er ikke urealistisk. Om det ikke funker, gå på fra en annen vinkel! ¶ 9:28 PM

At selgeren er en broder er ingen garanti

For en stund siden ble jeg tilbudt aksjer av en broder. Jeg har aldri seriøst overveid å kjøpe aksjer, så dette var litt uvanlig. Det hadde seg slik at vi kom inn på et tema innen teknologi som opptar meg, og han begynte å fortelle om et firma som hadde en fantastisk oppfinnelse.

Han fortalte blant annet om menigheter som hadde hørt fra Gud at de skulle innvestere penger i dette. Det var jo et veldig overbevisende argument, isolert sett. Om andre menigheter hadde hørt fra Gud at de skulle innvestere i dette måtte det jo være bra saker, ikke sant? Det var en mulighet for at verdien skulle gå gjennom taket.

Nå ble det ikke noe aksjekjøp. Det kom ikke lenger enn tilbudet. Jeg vurderte aldri firmaet seriøst. Aksjer er liksom ikke min greie, har ikke risikokapital…

Men en stund senere kom jeg over en reportasje i en dagsavis. En oppfinnelse som ble antatt å være en svindel. Ut fra beskrivelsen gjenkjente jeg oppfinnelsen og tester som hadde blitt foretatt. Jeg tok kontakt med broderen og fortalte hva jeg hadde lest. Etter en stund spurte jeg om det var samme firmaet. Han svarte ikke definitivt på det, men antok at det var det.

Siste gang jeg spurte, sa han at han aldri selv hadde kjent sanksjon på dette firmaet. Men det kom han ikke fram med før etter at hele greia var avslørt som en svindel, noe han ikke visste før jeg så det i avisa. Nå har jeg respekt for at denne broderen har hørt fra Gud i mange situasjoner, så dette var litt spesielt.

Hva er så poenget her? Jo, at selgeren er en broder, er desverre ingen garanti. Jeg tror mange brødre håper å ta inn storgevinsten, og overhører når Gud stille prøver å banke på og be dem om å være forsiktige.

Adam sa til Gud i Edens hage: “Kvinnen fristet meg”. Han var ikke villig til å selv ta ansvaret for sine handlinger.

Vi må selv ta ansvaret for hva vi gjør. Hadde jeg stolt på broderen uten å gjøre mine egne vurderinger, hadde jeg tapt penger jeg ikke hadde råd til å tape.
¶ 7:45 PM

Jeg hadde en blog på blogger.com for noen uker, så jeg skal prøve å legge over det jeg skrev der før jeg begynner å skrive nye innlegg her.

lørdag, august 30, 2003
Hva denne bloggen handler om
Jeg heter Ann Elisabeth Nordbø, og er utdannet cand. theol. ved Menighetsfakultetet. For de som er nysgjerrige på det: Teologisk er jeg vel litt konservativ, og min bakgrunn er ganske allsidig - med vekt på det karismatiske.

Denne bloggen er mitt forsøk på å skrive av meg frustrasjoner over hva jeg ser som kompromisser i kristne miljøer under påvirkning fra en stadig mer avkristnet kultur. Det er det som er utgangspunktet for at jeg bestemte meg for å begynne en blogg, men jeg regner med at jeg blir taletrengt på en rekke andre områder etterhvert også.

Dette er ikke ment å være en dagbok over livet mitt, men heller en dagbok over mine tanker om kristenlivet og hva jeg ser i media og rundt meg.

Så langt har jeg funnet svært få kristne norske blogger. Danskene og de engelskspråklige ser ut til å være langt mer framme her. Om du er norsk og kristen og har en blogg - ta gjerne kontakt! Etterhvert håper jeg vi får til en oversikt over norske kristne bloggere. Vet enda ikke hvor den vil få tilhold, men jeg skal snakke med noen folk om det - så får vi se!
¶ 7:02 PM